Spektakulært!

FILMANMELDELSE:

Originaltittel: Dune – part 1
Sjanger: Science Fiction/Eventyr

Regissør: Denis Villeneuve

Manus: Eric Roth; Jon Spaihts & Denis Villeneuve (basert på en roman av Frank Herbert)

Medvirkende: Timothée Chalamet, Rebecca Ferguson, Zendaya, Josh Brolin, Stellan Skarsgård, Dave Bautista, Jason Momoa, Javier Bardem, Oscar Isaac, Charlotte Rampling

Sensur: 12 år

Spilletid: 2t. 25min.
Terningkast: SEKS

FILM: «Dune» er basert på Frank Herberts berømte roman fra 1965 med samme navn, og er en forholdsvis komplisert historie som i bunn og grunn handler om den mest ikoniske feiden av dem alle, det gode mot det onde – og grådighet over gavmildhet.

Flere tusen år inn i fremtiden, i et univers langt fra vår egen verden, hersker et fåtall adelsfamilier over flere beboelige og ekstremt rike naturressursholdige planeter. De tar i midlertid ordre gjennom en intergalaktisk hersker.

De godes håp ligger i den unge og mystiske Paul Atreides. Som sønn av en nobel adelsfamilie må han bruke sin kløkt, diplomati, kampferdigheter og nedarvede mystiske evner for å sikre fremtiden til familien og folket sitt mot en truende og dødbringende fremtid.

Dis og tåke

Den kanadiske regissøren Denis Villeneuve har virkelig blitt en filmskaper å regne med det siste tiåret, med imponerende filmer som «Prisoners», «Sicario», «Arrival» og «Blade Runner 2049» på CV-en. Spesielt sistnevnte fungerer som en slags utkast for det filmatiske i «Dune».

«Dune»-fotograf Greig Fraser viderefører den visuelle stilen fra Roger Deakins oscar-belønnede foto i «Blade Runner 2049». En stil som elsker å legge store deler av bildeutsnittet i dis og tåke, hvor ulike elementer stikker seg ut. Fargepaletten er begrenset, med få og duse farger. En stil som passer de storslåtte episke landskapene og de mange ørkensekvensene ekstremt godt.

Imponerende

Dramaturgisk kryper filmen seg sakte fremover. Den tar seg god tid med å forklare bakgrunnen og omstendighetene rundt konfliktene i filmen, både med en voice-over samt visuelle framstillinger.

Regien er overbevisende og meget grundig. Villeneuve har gjort hjemmeleksa si. De storslåtte scenene har en naturlig og imponerende koreografi. Han stoler hundre prosent på manuset og overfører det til lerretet med den største overbevisning. Skuespillet er upåklagelig, ekstremt habilt og kledelig nedtonet for filmens uttrykk. Muligens med unntak av Stellans Skarsgårds ulme og mørke antagonist Baron Vladimir Harkonnen, som får strekke strikken litt lengre med hell.

Villeneuve holder seg tro til originalmaterialet, og faller ikke for fristelsene å pumpe løs med talløse og intetsigende action-sekvenser. I stedet er det historien som er i fokus, selvsagt med konstante små drypp av fremdriftssnærende action innimellom de imponerende og naturtroe effektene.

Gal nok

Selv musikken er et kapittel i seg selv. Den er så pompøs til tider, som egentlig bare filmens komponist Hans Zimmer er gal nok til å komponere og arrangere det. Her brukes kor av ymse sort, strupesanger, symfoniorkester og samplete mørke toner i en herlig miks. Men alt er selvsagt laget med kontraster, og tones ned der det kreves.

Det passer filmens visuelle og storslåtte stil som hånd i hanske. Lydbildet er også imponerende utført. Helt ned til de minste detaljene, til der den virkelig får utfolde seg når en flere hundre meter lang sandorm angriper, eller når insektinspirerte flyvemaskiner skal ta av.

Mye kjærlighet

Det er tydelig å se at det er mye kjærlighet for materialet blant de involverte filmskaperne. Resultatet er nærmest perfeksjon i historiefortelling.

Alt er satt sammen i en tilstundende perfekt komposisjon. Øynene, ørene og følesansene får en ekstremt vakker og uforglemmelig opplevelse. Alt er så gjennomført og spektakulært.

Den eneste lille nedturen er at dette bare er del én. Til gjengjeld skaper det forventninger om mer godsaker i en forhåpentlig nær fremtid - jeg gleder meg allerede.