Underlig, fransk tripp

FILMANMELDELSE:

Originaltittel: Mandibules

Sjanger: Sort komedie/Fantasy
Regissører: Quentin Dupieux

Manus: Quentin Dupieux

Medvirkende: David Marsais, Grégoire Ludig, Adèle Exarchopoulos, India Hair, Roméo Elvis, Coralie Russier, Bruno Lochet

Språk: Fransk

Sensur: 6 år

Spilletid: 1t. 18min.

Terningkast: FIRE

FILM: Allerede under åpningstittelen setter musikken med en tilsynelatende ivrig blokkfløyte i front, sporenstreks tonen i filmen.

Etter en bedagelig introduksjon av to enkle sjeler, Mani (David Marsais) og Jean-Gab (Grégoire Ludig), ser vi dem på et oppdrag av den heller tvilsomme sorten.

Ute på veien hører de plutselig en underlig lyd fra bagasjerommet på deres stjålne haug av en bil. Etter litt nervøst undring åpner de omsider bagasjeluka og finner en gigantisk flue på størrelsen med en godt over middels hund. Dermed setter det i gang en haug av nye muligheter for våre sjeler.

Meningsløs

Dette er en film som ikke gir så mye mening, og faktisk gjør alt for å forbli meningsløs. Naturlige spørsmål som hvorfor fluen er der og hvorfor den er så stor blir aldri stilt. Behovet for realisme er aldri en dyd som er ettertraktet her.

Det er jo heller ikke så rart, all den tid signaturen på denne filmen innehar Quentin Dupieux. Mannen som regisserte «Rubber» drøye ti år tilbake. En film som handlet om et frisinnet bildekk som innser sin egen tilstedeværelse og drar ut på et mordertokt. Sammenlignet med det, oppleves «Mandibler» lystigere og i en mer normal tone.

«Dum og Dummere»

Historien er tydelig inspirert av «kompis»-filmer som «Dum og Dummere» og «Bill and Ted’s Excellent Adventure». De to hovedpersonene følger det samme enkle oppsettet, med den samme idiotiske og til tider naive oppførsel.

Hovedpersonen Mani her, er muligens enda mer ekstrem, og skyr ikke unna for å ty til vold. Han utstråler ikke så mye empati, og dermed en person det blir litt vanskelig å sympatisere med.

Persongalleriet generelt prøver å være minst mulig normale. Til tider fungerer det overraskende bra. Man humrer med, men uten at de store lattermusklene får prøvd seg.

Besynderlig

«Mandibler» er en besynderlig fransk film som finner sin inspirasjon i klassiske Hollywood «kompis»-filmer. Historien er til tider stillestående med lite fremdrift. De to hovedpersonene er dumme og tidvis fornøyelige, som dumper borti et imponerende felt av snodige og noe taktløse karakterer underveis.

Filmen tar litt for mange omveier. Det demper framdriften, som allerede er nokså bedagelig. Humoren når aldri hysteriske nivåer, men holder seg jevnt på et muntert plan.

Resultatet er en film som har mye, samtidig som den snubler i noen fallgroper underveis. Det er en film som er veldig lystbetont i forhold til hva slags humør man allerede er i, for å få mest mulig ut av den.

Den skal samtidig få litt heder for at den prøver å være original og tør å følge sin nokså surrealistiske bane helt inn - derfor får den en ekstra prikk på karakteren.

LES FLERE FILMANMELDELSER