Hvilket oppvarmingssystem passer best i hjemmet ditt?

Denne teksten er kommersiell markedsføring og inneholder annonselenker.

Etter at prisen på energibærere og tjenestene knyttet til bruken av dem har gått opp, har folk begynt å lete etter alternative oppvarmingsløsninger, som kunne tilby større energibesparelser og dermed også økonomisk gevinst.

Varmepumpe sparer både tid og penger, og gjør livet ditt mer behagelig og bekymringsfritt. I naturen rundt oss er det lagret energi, som tar slutt først ved -272 grader. Luft-til-luft-varmepumpe, luft-til-vann-varmepumpe eller væske-til-vann-varmepumpe hjelper å samle opp noe av denne energien som man finner i naturen, og bruke den til oppvarming eller varmtvann.

Det lønner seg raskt økonomisk og som regel sparer det deg mer enn halvparten av vanlige oppvarmingskostnader i løpet av et år.

Velg erfaren spesialist

Hvis man har dimensjonert varmepumpen riktig, kan en luft-luft og luft-vann varmepumpe vare opptil 15 år, jord- eller bergvarmepumper kan ha enda lengre levetid, selv opptil 30 år.

Derfor er det viktig å kjøpe varmepumpe hos en pålitelig og kundesentrert forhandler med lang praktisk erfaring, som kan tilby også service og ettermarkedstjenester.

Hva er varmepumpe?

Varmepumpe er et energetisk anlegg, som produserer varme av termisk energi lagret i naturen rundt oss. En varmepumpe kan bruke varmen fra både uteluften, vann eller bakken, som da forandres til oppvarming av bolig og varmt tappevann.

Enkelt forklart kan man dele varmepumper i tre kategorier:

• Luft-til-luft-varmepumpe henter varme fra uteluften og varmer opp boligen med varm luft.

• Luft-til-vann-varmepumpe henter varme fra uteluften og varmer opp vann til radiatorer eller vannbåren gulvvarme. Den kan også forvarme tappevannet.

• Væske-til-vann-varmepumpe (også kalt bergvarmepumpe, jordvarmepumpe eller sjøvarmepumpe) henter varme lagret i fjell, jord eller sjø og varmer opp vann til vannbåren varme og tappevann.

Før man velger en varmepumpe er det viktig å finne ut av:

• Hva er årlig energibruk med eksisterende oppvarmingssystem?

• Hvor stort areal skal det varmes opp og hvor mange rom?

• Trenger man anlegget til tilleggsvarme eller hovedoppvarming?

• Hvor godt isolert er boligen (energimerke)?

Med luft-vann varmepumpe trenger man å vite følgende for å bestemme mengden på forbruksvann:

• Hvor mange medlemmer er det i familien, eller hvor mange skal bruke varmtvann?

• Hvilket oppvarmingssystem skal varmepumpe erstatte eller komplementere?

Luft-til-luft-varmepumpe

En moderne luft-til-luft-varmepumpe er en inverter varmepumpe og passer til både nye og eldre boliger til enten tilleggsvarme eller hovedoppvarming, for selvstendig bruk eller i tillegg til strøm-, olje-, gass- eller ovnsfyring. De fleste luftvarmepumpene tilpasset nordisk klima kan hente ut energi fra uteluften selv ved -25 °C. Selv om noen modeller klarer til og med -35 °C, trenger man en ekstra oppvarmingskilde på de kaldeste dagene.

Det er veldig utbredt å bruke luftvarmepumper i eldre eneboliger og 2- eller 3-etasjes boligblokker. For flere år siden var det i slike hus enten sentralvarme eller fjernvarme, men nå er det i stor grad erstattet med elektrisk oppvarming, ofte brukt sammen med peis eller ovnsfyring.

Der er luftvarmepumpe en løsning som er både enkel og rask å installere og passer ideelt i både eldre og nyere hus, hytter og leiligheter for å spare det eksisterende oppvarmingssystemet og øke komforten.

Effektivitet

Luft/luft-varmepumpe kombinert med en annen alternativ type oppvarming er en ideell løsning for å kunne spare på oppvarmingskostnader. Investeringskostnader er rimelige, man merker den månedlige sparingen og varmepumpen er nedbetalt etter kort tid. En vanlig panelovn bruker 1 kW strøm og gir tilbake litt mindre enn 1 kW varme. En moderne luftvarmepumpe er mer enn 5 ganger så effektiv – når den bruker 1 kW strøm, produserer den over 5 kW varme.

Sammenliknet med en vanlig elektrokjele eller panelovn kan en varmepumpe bruke opptil 78% mindre strøm. For eksempel, når varmepumpe produserer 5 kWh energi og bruker til dette bare 2 kWh, så er resterende 3 kWh gratis energi, som kommer fra luften. Dette blir kalt for varmefaktor (på engelsk COP), som viser hvor mye energi produserer varmepumpen i forhold til energien den bruker til sitt arbeid. Hvis varmefaktoren er 5, så betyr det at varmepumpen produserer fem ganger mer varmeenergi enn den bruker for å produsere den. Varmefaktoren er direkte knyttet til utetemperaturen. Jo varmere er luften ute, desto høyere er varmefaktor.

Derfor er det viktig å sjekke når man kjøper varmepumpe, hvordan varmefaktoren endrer seg ved forskjellige utetemperaturer og hvordan blir da årets gjennomsnitt (på engelsk SCOP). Man burde også legge merke til om varmepumpen er av en gammel on/off- eller en moderne inverter-type (hastigheten på viften reguleres) varmepumpe. Med tanke på sparsomhet og bruksomfang er en inverter-type luftvarmepumpe best.

Varmepumpen sprer varmen i rommet jevnt. I motsetning til panelovn, blir det ikke noe dårlig lukt inne når man bruker en varmepumpe, men den renser og frisker opp luften ved hjelp av filtre og ionisator. Takket være dette blir det ikke bare endringer i romtemperatur, men også luftkvalitet. Om sommeren kan man bruke varmepumpen også til å kjøle ned. Selve anlegget består av to deler, den ene delen blir montert innendørs og den andre ute. De kan brukes overalt uavhengig av leilighetens, husets eller kontorets størrelse, man må bare se an hvor kraftig varmepumpe man trenger, hvor mange innedeler og hvor de skal monteres. Avhengig av huset og spesielle omstendigheter trenger man som regel bare én varmepumpe.

Luft-til-vann-varmepumpe

Luft-til-vann-varmepumpe passer bra til oppvarming av bolig, blokk, produksjonsbygg eller kontor – overalt hvor det er vannbåren varme. Den produserer ikke varme, men energien lagret i uteluften blir pumpet i byggets oppvarmingssystem ved hjelp av en kompressor.

Kompressor i utedelen komprimerer kjølemediet som er som gass, som deretter varmes opp og det oppvarmede kjølemediet blir sendt til varmeveksler, der varmen blir overlevert til vannbåren gulvvarme eller vann til radiatorer.

Luft-til-vann varmepumper kan deles i tre grupper:

• Monoblokk anlegg. I dette tilfellet mangler det innedel og alle systemets komponenter er allerede i fabrikken satt sammen i anleggets utedel. Det er den mest moderne løsningen som i tillegg krever minst plass. Faktumet at man ikke trenger å koble til gass gir deg billigere installasjonskostnader og i framtiden også billigere pris på service.

• Split-anlegg med inne- og utedel. Dette anlegget har også innedel, og det sirkulerer kjølemedium mellom varmeveksleren inne og kompressoren ute.

• Split-anlegg med inne- og utedel, og innebygd varmtvannsbereder. I dette anlegget er det integrert varmtvannsbereder for tappevann i innedelen. Denne løsningen sparer både plass og ser pen ut, og er dermed passende til også oppholdsrom.

Fordeler med luft/vann varmepumpe:

• Lave oppvarmingskostnader

• Uavhengig av energipolitikk

• Kort nedbetalingsperiode

• Lang levetid – for eksempel sammenliknet med oljeovn 2 ganger lengre levetid

• Miljøvennlig

• Minimalt støynivå

• Enkel og rask installasjon

• Ikke noe behov for separat rom til oppvarming

• Kan brukes til å erstatte eksisterende oppvarmingssystem

• Kan kobles til radiatorer eller gulvvarmesystem

Sammenlikning med andre varmepumper

Luft/vann varmepumpe bruker termisk energi lagret i uteluften for å produsere varme, og energibæreren innendørs er vann (eller væske). Den største fordelen sammenliknet med jord- eller bergvarmepumpe er at den ikke trenger kollektorsløyfe og stort areal rundt huset, eller boring. Fordelen sammenliknet med luft/luft varmepumpe er at luft/vann varmepumpe er autonom, den er ment til hovedoppvarming og trenger ikke noe bistand fra et alternativt oppvarmingssystem.

Luft-vann varmepumper er kompakte og trenger som regel bare ett kvadratmeter med gulvareal. Alt man trenger er pakket sammen i ett anlegg: vannvarmer, styringssystem, tilleggsvarmingskjele osv. Perfekt styringsautomatikk tar i betraktning alle variabler (inne- og utetemperatur, vanntemperatur) og styrer varmepumpens arbeid smidig og sparsomt.

Når man velger luft-vann varmepumpe må husets oppvarmingsbehov, varmetap og geografisk beliggenhet tas i betraktning. Man må også regne inn vindusareal, ventilasjon, tappevannsirkulasjon o.l.

Det er av vesentlig betydning at man velger varmepumpe med riktig effekt, da overflødig over- og underdimensjonering ikke gir det resultatet og innsparinger man har regnet med. Anlegget med riktig effekt garanterer sparsom oppvarming og tappevann. Her kan en erfaren salgsrepresentant hjelpe deg.

Jordvarme- og bergvarmepumpe

Jordvarme- og bergvarmepumper er godt egnet til boligeiere med vannbårent varmesystem. Begge to utnytter solenergi lagret i bakken og varmen avgis til vannbåren varme og/eller varmt tappevann.

Om sommeren kan man derimot bruke de til å kjøle ned huset. Jordvarme hentes via kollektorer gravd ned i 1–1,5 meters dybde, mens bergvarme hentes via energibrønner. Både jordvarme- og bergvarmepumpe sirkulerer frostvæske rundt i en lukket sløyfe; frostvæske blir varmet opp, ført til varmepumpe og deretter går varmen videre til boligen.

Nedkjølt væske blir ført tilbake til kollektorsløyfen for å bli varmet opp igjen. Som med alle oppvarmingssystemer, vil de som har et godt og riktig isolert hus får mest ut av det.

Fordeler med jord- og bergvarme:

• Den største fordelen er lønnsomhet. Selv om varmepumpen krever strøm, produserer den i gjennomsnitt 4-5 kWh varme for hver brukt 1 kWh. Tross for høyere opprinnelig investeringskostnad, så lønner det seg i det lange løpet.

• Når man bestemmer seg for jord- eller bergvarme, slipper man å bygge brannsikkert fyrrom. Man trenger heller ikke planlegge og bygge et eget rom for å oppbevare brensel. Varmepumpen jobber selvstendig og man trenger ikke hverken klyve ved eller fyre i ovnen.

• Ingen lokale utslipp, hverken røyk, sot eller miljøskadelige partikler. En kvalitet jord- eller bergvarmepumpe er liten og avgir ingen eller lite lyd.

• Både jordvarmepumpe og bergvarmepumpe har lang levetid, forutsatt at systemet blir planlagt og installert riktig, og vedlikeholdt. Kollektorslanger varer i bakken opptil 100 år og levetiden på kompressor er gjennomsnittlig 10–20 år.

• Kvalitet varmeanlegg er trygg, siden det ikke er noe åpen flamme og heller ikke stråler det sterk varme fra systemet.