Låneopptak og refinansiering i Norge – den enkle guiden

Denne teksten er kommersiell markedsføring og inneholder annonselenker

Nesten alle nordmenn vil låne penger noen gang i løpet av livet, ikke minst i forbindelse med kjøp av bolig eller bil. Dessuten har en majoritet av befolkningen også tilgang til et eller flere kredittkort, i noen tilfeller kombinert med forbrukslån eller annen tilsvarende gjeld med kort nedbetalingstid.

Det kan være komplisert å få et godt overblikk i en jungel av ulike kreditter og lånealternativer, tjenester som LoanScouter kan bidra til å gi et litt tydeligere bilde av ulike alternativer. I tillegg er de viktig å ha et grunnleggende forhold til begrepene som brukes i bransjen.

Kredittvurdering og betalingsevne

Det kan være greit å begynne med begrepet kredittvurdering, i og med at det er en helt avgjørende del av lånesøknaden. Som hovedregel vil det gjennomføres en kredittvurdering ved alle søknader om lån eller kreditt. Denne vurderingen har helt enkelt som formål å avgjøre om det er forsvarlig å låne ut penger til deg. I 2023 innhentes opplysninger vanligvis automatisk fra kilder som Skatteetaten og det såkalte gjeldsregisteret.

Inntekt, eksisterende gjeld og eventuelle betalingsanmerkninger er faktorer som påvirker kredittvurderingen, og du vil også få en kopi av vurderingen – med informasjon om hvilke opplysninger som ble brukt i forbindelse med beregningen og avgjørelsen.

Renter og gebyrer – store forskjeller

De aller fleste kreditter har noen form for tilknyttet kostnad, selv «rentefrie» eller «kostnadsfrie» kreditter ytes vanligvis med en forventning om at noen låntakere vil videreføre gjelden med renter ved et senere tidspunkt.

Det er viktig å vurdere det samlede kostnadsbildet ved opptak av gjeld, det vil si både renter og gebyrer. Særlig for lån med kort nedbetalingstid og lav lånesum kan gebyrene utgjøre en stor andel av den samlede kostnaden. Derfor er det også viktig ikke å se seg blind på bare renten i prosent ved sammenligning av slike kreditter.

Nedbetalingstid og refinansiering

Det finnes en god del begrensninger for hvilken nedbetalingstid som er mulig å få for ulike typer kreditter. For eksempel er det mulig å ta opp ny forbruksgjeld med en nedbetalingstid på opptil 5 år, samtidig som det er mulig å refinansiere eksisterende gjeld over lengre tid. For boliglån er det vanlig med en nedbetalingstid et sted mellom 20 og 30 år, samtidig som det også i mange tilfeller er mulig å søke om en avdragsfri periode.

Refinansiering er et viktig tema både når det gjelder forbrukslån, kredittkortgjeld og boliglån:

• Refinansiering er et godt alternativ hvis mange ulike kreditter og lån fører til at de månedlige kostnadene begynner å bli uoversiktlige. Refinansiering kan føre til lavere rente, samtidig som gebyrnivået også blir lavere.
• For boliglån dreier seg refinansiering ofte om å få en ny verdivurdering av boligen, slik at lånets andel av boligens verdi blir mer korrekt. Det kan ha særlig stor betydning hvis boligprisene stiger raskt over kort tid.

I stort er lånemarkedet i Norge relativt ryddig og oversiktlig, så lenge som man har et forhold til det helt grunnleggende. Dessuten er det som nevnt alltid lurt å sammenligne ulike tilbud, da forskjellene mellom långivere og kredittalternativer kan være relativt store.