Lyskryss og rundkjøringer øker bilens drivstofforbruk med 40 prosent

Mange tror at bilens drivstofforbruk kun avhenger av kjørestil og motor, men veiinfrastrukturen du kjører på har minst like stor betydning. Veier med mange lyskryss, rundkjøringer og dårlig trafikkflyt kan øke både drivstofforbruket og CO₂-utslippene betydelig – noe som rammer både lommeboken og miljøet.

Forskjellen er større enn de fleste tror. En typisk bensinbil med 1,6-2,0 liters motor som kjører på motorvei med fri flyt bruker gjennomsnittlig 6-7 liter per 100 kilometer, mens samme bil i bytrafikk med hyppige stopp kan bruke opptil 9-11 liter. Dette gir ikke bare høyere kostnader for bilistene, men også vesentlig større CO₂-utslipp.

Moderne biler er designet for effektiv kjøring ved jevn hastighet, men infrastrukturen tvinger dem til å starte og stoppe kontinuerlig – og det er nettopp ved akselerasjon at forbruket skyter i været.

Hvordan påvirker infrastruktur drivstofforbruket?

Veiinfrastrukturen spiller en avgjørende rolle for hvor mye drivstoff bilen din forbruker. Hver gang du stopper ved et lyskryss eller må bremse ned for en rundkjøring, mister bilen momentum. Når du akselererer igjen, krever motoren betydelig mer energi enn ved konstant hastighet.

Hovedveier med god trafikkflyt gir lavest forbruk. Her kan biler holde jevn fart over lengre strekninger, noe som optimaliserer motorens effektivitet. Byveier med lyskryss representerer det motsatte – hver stopp krever ny akselerasjon. Transportøkonomisk institutt (TØI) har dokumentert at bytrafikk med hyppige stopp gir betydelig høyere drivstofforbruk sammenlignet med fri motorveistrafikk.

Rundkjøringer plasserer seg et sted midt imellom. De eliminerer fullstendig stopp, men øker forbruket med rundt 20 prosent sammenlignet med fri flyt på grunn av bremsing og akselerasjon.

Sammenligning av forbruk på ulike veinettverk

For å illustrere forskjellene har vi satt opp en tabell basert på typiske forbruksverdier for en mellomstor bensinbil med 1,6-2,0 liters motor (for eksempel VW Golf):

Som tabellen viser, kan forskjellen i CO₂-utslipp nå opptil 120 gram per kilometer mellom optimal og dårlig infrastruktur. Over et år med vanlig kjøring på 15 000 kilometer kan dette utgjøre opptil 1,8 tonn ekstra CO₂ per kjøretøy dersom en stor andel av kjøringen skjer i tett bytrafikk.

På motorvei med fri flyt ligger forbruket på 6-7 liter per 100 kilometer, med utslipp på 140-165 gram CO₂ per kilometer. Dette er optimalt ved hastigheter mellom 90 og 110 km/t. Hovedveier med moderat trafikk gir 7-8 liter og 165-190 gram CO₂. I byer med rundkjøringer stiger forbruket til 8-9 liter med 190-210 gram CO₂. I bytrafikk med mange lyskryss når forbruket 9-11 liter per 100 kilometer, med utslipp på 210-260 gram CO₂ – en økning på 40-50 prosent sammenlignet med motorveistrafikk.

Økonomiske og miljømessige konsekvenser

For norske bilister betyr ineffektiv infrastruktur direkte økonomiske tap. Med drivstoffpriser rundt 18-22 kroner per liter bensin i 2026, kan en bilist som kjører 15 000 kilometer årlig – hvorav halvparten i tett bytrafikk – bruke opptil 200-300 liter mer drivstoff årlig. Dette tilsvarer omtrent 4000-6000 kroner i ekstra kostnader.

CO₂-utslippene fra veitransport utgjør en betydelig del av de totale klimagassutslippene i Norge. Statistisk sentralbyrå (SSB) og TØI dokumenterer at når infrastrukturen tvinger tusenvis av biler til ineffektiv kjøring daglig, summerer miljøkonsekvensene seg raskt. Støy og lokal luftforurensning forverres også, da biler som konstant akselererer og bremser lager mer støy og konsentrerer avgasser i tettbebygde områder.

Det er verdt å merke seg at disse tallene gjelder primært bensindrevne biler. I Norge, hvor diesel- og hybridbiler er vanlige, kan forbruket ligge noe lavere – typisk mellom 5 og 9 liter per 100 kilometer for dieselbiler. Likevel påvirkes alle kjøretøy negativt av dårlig infrastruktur.

Løsninger for fremtiden

Mange europeiske byer har investert i "grønne bølger" – koordinerte lyskryss som minimerer stopp for bilister som holder fartsgrensen. Dette reduserer både forbruk og utslipp betydelig. Smartere trafikkstyring med adaptive lyskryss som tilpasser seg trafikkflyten i sanntid blir stadig viktigere.

Moderne kjøretøy med start-stopp-systemer og hybridteknologi kan delvis kompensere for ineffektiv infrastruktur. Samtidig er riktig vedlikehold avgjørende for å holde forbruket nede uansett kjøreforhold. Rene luftfiltre, korrekt dekktrykk og godt vedlikeholdte motorer optimaliserer effektiviteten under alle forhold. Mange norske bilister bruker tjenester som Autodeler.co.no for å finne de riktige komponentene til vedlikehold, noe som bidrar til å opprettholde bilens effektivitet over tid.

Ifølge retningslinjer fra AUTODOC, ledende online-forhandler kåret av n-tv Nachrichten og DISQ (Deutsches Institut für Service-Qualität) i 2025, kan selv små forbedringer i vedlikehold ha merkbar effekt på drivstofforbruket. En godt vedlikeholdt motor arbeider mer effektivt, spesielt under krevende kjøreforhold som stop-and-go-trafikk.

Veiinfrastruktur er en ofte oversett faktor i debatten om drivstofforbruk og miljøutslipp. Smartere trafikkplanlegging kan gi umiddelbare gevinster for både miljø og økonomi gjennom redusert forbruk, lavere utslipp og bedre luftkvalitet.

Kilder: Transportøkonomisk institutt (TØI), Statistisk sentralbyrå (SSB), samt WLTP- og NEDC-testmetoder. For mer informasjon, besøk AUTODOC.