Slik får du et nordvendt rom til å føles varmere

Denne teksten er kommersiell markedsføring og inneholder annonselenker.

Nordvendte rom har et ufortjent dårlig rykte. Lyset der er det jevneste du får i et hus: ingen skarpe slagskygger, ingen time på ettermiddagen der alt blir oransje, ingen blending. Malere og fotografer har valgt nordlys i århundrer nettopp derfor.

Problemet er ikke lyskvaliteten. Det er at rommet kjennes kaldt, og at man i forsøket på å fikse det gjør nøyaktig de grepene som gjør det verre.

Hvorfor det kjennes kaldere enn termometeret sier

Et nordvendt rom får aldri direkte sol, og dermed heller ingen gratis solvarme gjennom vinduet i løpet av dagen. Samtidig taper kroppen din varme ved stråling mot enhver flate som er kaldere enn deg selv, og en vindusrute er alltid den kaldeste flaten i rommet.

Derfor kjennes en stol ved vinduet kaldere enn en stol midt i rommet ved samme lufttemperatur. Det er også derfor det ikke hjelper så mye å skru opp varmen: du varmer luften, ikke flaten som trekker varme fra deg.

Feilen de fleste gjør

Den vanlige reaksjonen er å henge opp noe tungt og mørkt foran vinduet. Det gir en viss effekt om kvelden, men på dagtid stenger det ute det lille dagslyset rommet hadde, og da føles rommet kaldt og trist i stedet for bare kaldt.

Riktig rekkefølge er motsatt: sørg for at alt du henger opp kan trekkes helt vekk fra glasset på dagtid, og at det sitter tett inntil glasset om kvelden.

Lag på lag, ikke tykkere lag

Den vanligste tabben i et nordvendt rom er å be ett produkt om å gjøre alt. En tung gardin skal da både slippe inn lys, holde på varme, gi privatliv og se pen ut, og den ender med å gjøre alle fire middelmådig.

Del oppgavene i stedet. Et produkt fra Markisemannens utvalg av innvendig solskjerming i selve vindusåpningen tar lyset og innsynet, time for time gjennom dagen. Gardinen utenpå tar tekstilen, fargen og lyddempingen. Kravet til gardinen faller dermed kraftig, og du kan velge stoff etter hvordan det ser ut framfor etter hvor tett det er.

Hvor mye er egentlig å hente

Ærlig svar: en del, men mindre enn vinduet selv. TEK17 § 14-3 setter minstekravet for nye vinduer til en U-verdi på 1,2 W/(m²K) inkludert karm og ramme. Enova anbefaler 0,8 eller lavere ved utskifting og oppgir at varmetapet da blir over 30 prosent lavere enn minstekravet.

Enova gir 25 prosent tilskudd ved vindusbytte, begrenset til 400 kroner per kvadratmeter og maksimalt 50 kvadratmeter, for boliger med godkjent byggesøknad fra før 1. juli 1997. Søknaden må godkjennes før arbeidet settes i gang. Er vinduet gammelt, er det der pengene gjør mest. Tekstil og skjerming er det du gjør i mellomtiden, og det du gjør for komfortens skyld.

Varmekilden hører hjemme under vinduet

Det er en grunn til at panelovner tradisjonelt står under vinduet fremfor på innerveggen, og den er ikke tilfeldig. En varmekilde plassert under vindusflaten møter den kalde luften som synker ned langs glasset, og bryter opp strømmen før den rekker ut i rommet.

SINTEF Byggforsk [1] beskriver dette som en av hovedgrunnene til plasseringen, og påpeker samtidig at behovet faller bort etter hvert som vinduene blir bedre isolert. I et nytt hus med moderne vinduer kan varmekilden stå der det passer. I et hus fra 1980 bør du tenke deg om før du flytter panelovnen for å få plass til en kommode.

Det samme gjelder møbleringen. En høy sofarygg eller et skap som står tett inntil veggen under vinduet vil hindre luftsirkulasjonen og kan gjøre at rommet oppleves kaldere selv om ingenting er endret på varmen.

Farger som fungerer i nordlys

Nordlys er kjølig og blåtonet, og det trekker fargen ut av alt som er for rent. Kritthvitt blir grått. Kalde gråtoner blir gråere. Den vanligste veggen i et nordvendt rom er nettopp den som gjør rommet kaldere å se på.

Det som holder seg er varme, lyse toner med litt metning i seg: brutt hvitt med gult eller rødt i bunnen, lys leire, sand, en dempet oker. De reflekterer fortsatt mye lys, men de bringer tilbake noe av varmen lyset mangler. Test alltid prøven på veggen i rommet, ikke i butikken.

Materialer gjør like mye som farger

Et rom oppleves varmere når det er noe å ta på. Ull, bouclé, tett vev, ubehandlet tre og matte overflater absorberer lys og demper etterklang, og et rom med mindre ekko oppleves umiddelbart mer skjermet.

Glass, blanke lakkflater og kalde metaller gjør det motsatte. Du trenger ikke fjerne dem, men i et nordvendt rom bør de være aksenter heller enn hovedflater.

Gulvet er det største enkeltarealet i rommet og det eneste du er i fysisk kontakt med. Et teppe under sittegruppen endrer opplevd temperatur mer enn de fleste andre enkelttiltak, både fordi det isolerer mot et kaldt gulv og fordi det demper lyden i rommet. I et nordvendt rom med harde flater er det som regel det billigste grepet med størst effekt.

Bruk speil, men på riktig vegg

Et speil plassert på veggen ved siden av vinduet, ikke rett overfor det, kaster dagslyset videre inn i rommet uten å bare gjenta utsikten. Effekten er størst når speilet henger i øyehøyde eller litt over, og den er tydeligst i rom som er dypere enn de er brede.

Blanke, lyse flater i samme del av rommet gjør det samme i mindre skala. En lakkert dørkarm eller en lys bokhylle nær vinduet flytter mer lys enn folk regner med. Det er den ene sammenhengen der blanke overflater hjelper i et nordvendt rom.

Lys: tre kilder, varmt lys, ulik høyde

Ett taklys i midten er den sikreste måten å få et nordvendt rom til å se ut som en gang. Tre lyskilder i ulik høyde er den enkleste måten å fikse det: noe over øyehøyde, noe på bordhøyde, noe lavt.

Velg varm fargetemperatur, gjerne rundt 2700 kelvin, og skru dem på tidligere enn du tror du trenger. I november er klokka to på ettermiddagen et helt rimelig tidspunkt.

Til sammen er det dette som avgjør: frigjør glasset på dagtid, lukk to lag om kvelden, varme toner på veggene, noe å ta på, og lys fra flere hold. Ingen av delene koster spesielt mye. Rekkefølgen gjør de fleste feil.